Kan tilføye disse som faller utenfor min listes krav om hardrock/metal:
Wet Leg – Moisturizer: indierock fra Isle of Wight
Amyl & the Sniffers – Cartoon Darkness: punk fra Down Under
Fourth Dominion – Diana’s Day: gotisk post-punk
Sierra Ferrell - Trail of Flowers: bluegrass/country
Takk! Så det endte opp med å bli noen småfeil, men var befriende å listen relativt raskt ut til slutt, har lurt på den en stund.
Har ikke hørt noen av dine toppalbum, heller! Unntatt et par låter av WCS. Aurora skal utforskes litt mer. Kan se IOTUNNs appell ut fra en låt jeg hører på nå.
20. Amerikan Kaos – Armageddon Boogie
Den kanadiske Annihilator-thrasherens Jeff Waters første plate i en trilogi som skal være en hyllest til den hardrocken han ble oppfostret med. Inspirasjonskildene er klare, man merker noen av de samme inspirasjonkildene på Annihilator-plater opp gjennom årene.
19. The Obsessed – Gilded Sorrow
The Obsessed får være litt representanter for det undergrunn-metal, som jeg nok skulle ha hørt mer på fra fjoråret. Selv om det er et gammelt band, benytter jeg også plassen til shoutout til nyere undergrunn: Demon Bitch – Master at the Games.
18. Flotsam & Jetsam – I Am the Weapon
En grei bit thrash med noe melodiske innslag fra dette C-liste-thrash-bandet. Hørte ganske mye på det i en periode. Tight riffing fra de to gitaristene dekker for intetsigende soloer. Ken Mary på trommer er også en stryke. Han er nå også med i Metal Church.
17. Lucifer – V
Begynner å bli litt lei Lucifers formel nå, så har hørt lite på denne plata utenom singlene. Maculate Heart hadde blitt en hit i en rettferdig og rock-orientert musikkverden. Doomy og bluesy, men samtidig noe pop-ete, hardrock.
16. Unleash the Archers – Phantoma
Bandet havnet i en relativt tidlig KI-kontrovers i et mislykket forsøk på etisk KI-animasjon med musikkvideoen til første singel fra denne plata. Nytelse av albumet har lidd under dette, men kan ikke si annet enn at dette er bra prog-power-metal.
KI-designet albumcover??
15. FM – Old Habits Die Hard
Endelig har vi kommet til Steve Overlands hovedband. Dette albumet har en tendens til å bli kjedelig i sin blues- og soul-inspirerte melodiøse hardrock. Men det er godt å ha en trofast leverandør av engelsk melodiøs hardrock annethvert år, som varierer i suksess.
14. Demon – Invincible
Disse gamle sjangerhopperne mellom hardrock, AOR, progrock og heavy metal, er tilbake etter åtte år med et album, som spiller på deres styrker, uten at det alltid tar helt av. Alderen merkes. Paul «Fasker» Johnson, kortvarig bassist i Saxon på 80-tallet, er med.
13. Lonerider – Down in the Dust
Supergruppe med medlemmer fra FM (Overland), Bad Company, Ian Gillan og Thunder. Ganske ensporet rock i Bad Company-sporet. Svært lite innovativt, men et komfortabelt album å lytte til. Litt western-inspirasjon, her også, i låter som Cool Hand og Broken Down Town.
12. Revolution Saints – Against the Winds
Kan vel ikke egentlig forsvare denne fast food-varianten av melodisk hardrock. Revolution Saints bringer inn låter fra låtskrivere utenfra til gode musikanter med attitude nok til å bringe materiale til «sin beste utgave av seg selv». Men plass 12 får den.
11. Lionheart – The Grace of a Dragonfly
Et konseptalbum om annen verdenskrig. Hørtes først ganske påtatt ut og likte ikke produksjonen, syntes albumet var nærmest elendig. Men det har vokst mye på meg og liker det godt nå. Man må like overdådig keyboard-drevet hardrock for å like dette.
10. Kings of Mercia – Battle Scars
Den første av tre ganger sanger Steve Overland dukker opp i listen. I den første av to supergrupper, her med trommis Simon Phillips og Fates Warning-alumni Jim Matheos og Joey Vera. Melodiøs rock med en viss modernitet og pop-preg over seg.
9. Praying Mantis – Defiance
En klar forbedring fra deres forrige album, med sterkere sanger og melodier i tillegg til en hakket hardere sound. Inneholder en unødvendig variant av I Surrender, som de visstnok egentlig skulle spille inn før Rainbow gjorde det på begynnelsen av 80-tallet.
8. The End Machine – The Quantum Phase
George Lynch, Jeff Pilson, Girish Pradhan og Steve Brown. Her er en western-inspirasjon i det som likevel står klart som et hardrock-album. synger. Lynch viser også her hvorfor han er en mester i gitarsolo-kunsten.
7. Cassandra’s Crossing – Garden of Earthly Delights
Eks-Dokken-gitaristen George Lynch har de siste tre årene gitt ut sju plater med forskjellige prosjekter. Denne platen fra et nytt prosjekt, med vokalist Cassandra Carson, og sitter godt med sin variasjon mellom nesten power metal og bluesrock.
6. Riot V – Mean Streets
Såkalt amerikansk power metal står Riot V for, en inkarnasjon av Riot, et band som startet i 1975. På denne plata høres det mest ut som en miks av låter innen hard rock og heavy metal. De har funnet en sanger av dimensjoner i bar-utstyr-selger Todd Michael Hall.
5. Galneryus – The Streets Will Light the Way
I en liste som stort sett består av amerikanske og engelske band, skiller Galneryus seg litt ut. Bandet er fra Japan og den tidvis Mikke Mus-aktige vokalisten synger på både japansk og engelsk. Forrykende progressiv og melodiøs power-metal.
4. Cloven Hoof – Heathen Cross
Jag Panzer-vokalist Harry Conklin har tatt over for George Call (Aska, eks Omen). Jeg var skeptisk og foretrekker fortsatt Call i Cloven Hoof. Men albumet vokste på meg og Spotify Wrapped fortalte meg at jeg hørte på det en masse, så fortjener vel høy plass.
3. Saxon – Hell, Fire and Damnation
Saxons første album med Brian Tatler fra Diamond Head, som tok over for originalgitarist Paul Quinn. De fortsetter i samme spor som 2022-albumet Carpe Diem, låtene kunne passet like godt inn i dem. Jeg elsker Saxon slik de låter nå, så det er ikke et problem.
2. Warlord – Free Spirit Soar
Et album med nye innspillinger av demoer til Warlords «sjef» Bill Tsamis, som døde i 2021, og låter fra hans biprosjekt Lordian Guard. Trommelegende og originalmedlem Mark Zonder har fått med seg Philip Bynoe og et øvrig lag som sørger for at dette låter best mulig.
1. Deep Purple – =1
Jeg skal være ærlig på at jeg tvilte på hvordan den lille blues-klimpreren Simon McBride skulle kunne overta etter det absolutte fingermonstret Steve Morse er. Det klarer han fint og bandets moderne preg (som er bedre enn det klassiske, er min brannfakkel) er fortsatt ivaretatt.
Nå som Oscar-akademiet straks skal kanonisere fjorårsfilmer og det har gått halvannen måned siden Grammy-utdelingen, er det vel på tide å komme med en liste over årets beste album. Men ikke fjoråret, nei! Jeg er såpass bakpå at her kommer mine 20 favorittalbum fra 2024 innen hardrock og heavy metal!
Sjølvsagt. Når ein er redd for å tape marknadsandelar til ei bok på originalspråket, så er den einaste logiske løysinga å gjere omsettinga veldig dårleg.
www.nrk.no/kultur/_heat...
Framed #1462
🎥 🟥 🟩 ⬛ ⬛ ⬛ ⬛ Likte den godt og har stadig tenkt at jeg skal se den igjen.
Framed - Poster Challenge #231
🎥 🟥 🟩 ⬛ ⬛ ⬛ ⬛
Framed - Title Shot Challenge #281
🎥 🟥 🟥 🟥 🟥 🟩 ⬛
Framed - One Frame Challenge #465
🎥 🟥 🟥 🟥 🟥 🟥 🟥
Denne saken ble altfor kort til å gi noe faktisk opplysning. Bare to personer som er uenige, knapt med begrunnelser engang. I originalsaken i Frifagbevegelse får partene gitt noen argumenter med tyngde, men begge journalistene burde ha intervjuet en uavhengig, vitende tredjeperson.
Ganske hardt offentlig utspill mot egne kolleger i Oslo Frp fra Ingeborg Bjørnevik. Forståelig kritikk. Best om Frp ikke tar den til seg.
Ikke hørt om, engang!
Framed #1461
🎥 🟥 🟥 🟥 🟥 🟥 🟥
Framed - Poster Challenge #230
🎥 🟥 🟥 🟩 ⬛ ⬛ ⬛
Framed - Title Shot Challenge #280
🎥 🟥 🟥 🟥 🟩 ⬛ ⬛
Framed - One Frame Challenge #464
🎥 🟥 🟩 ⬛ ⬛ ⬛ ⬛
Ikke live, men skal ta den opp fra dansk TV2 og (sannsynligvis) se den et par dager senere.
Noen (blunk, blunk) har skrevet et innlegg om saken:
