Trusler om varsel til Sivilombudet, anklager om mangelfull kompetanse, og saksbehandlingstid på opptil fire år, er noe av det som definerer forholdet mellom aktørene som håndterer det norske atomavfallet.
Les mer i den nyeste saken i artikkelserien til @ulrikoenjohnsen.bsky.social og meg:
Kollega @ulrikoenjohnsen.bsky.social og jeg har i lengre tid undersøkt situasjonen for atomavfallet i Norge.
Dette er den første saken i en artikkelserie om dette temaet. Les gjerne! (1/2)
Definitivt! Men de har klart å utarbeide en ugradert versjon som tar nødvendige hensyn hvert år siden 2021.
Så hemmeligholdet skaper en dynamikk hvor flere spør seg om hva som kan framgå av rapporten, som gjør det så viktig å holde innholdet hemmelig.
Fjorårets forsvarsanalyse fra FFI fungerte som et første varsel om kostnadssprekk for langtidsplanen for forsvarssektoren – nå skal rapporten hemmeligholdes for første gang siden 2021.
Dette skyldes at regjeringen jobber med å foreslå endringer som trolig vil gjøre planen mindre ambisiøs.
Emilie Mehl var peak Emilie Mehl i dagens stortingshøring, og både Frp og Høyre bet på.
– Dette er ren ansvarsfraskrivelse, og jeg finner meg ikke i det i det hele tatt, sier kontrollmedlem Ove Trellevik (H) til Altinget.
– Vi må ha en plan B for Nato-medlemskapet. Det kan ikke være den eneste bærebjelken vi har. Det kan ikke være det eneste grunnlaget som vi bygger vår forsvarspolitiske sikkerhet på, sier MDG-leder Arild Hermstad til Altinget.
Rødt mener at de bør være tydelige i fordømmelsen av alle folkerettsstridige angrep, mens Frp håpet på en tydeligere fordømmelse av det iranske regimet.
Samtidig foreslår MDG at Norge bør utarbeide en plan B for Nato, noe som må regnes som et radikalt utspill i den norske konteksten.
Her skjer det ting!
Regjeringen fastslår at angrepene i Midtøsten er i strid med folkeretten, men fordømmer verken USAs, Israels eller Irans handlinger. Det gjør dem sårbare for kritikk fra flere hold.
En dag å legge merke til i norsk klimapolitisk historie. Målet om at Norge skal være klimanøytralt fra 2030 ble i dag opphevet av et stortingsflertall:
Ola Svenneby mener utenriks skal være rammen for all politikk.
Etter valget sa ordføreren i Lillesand at Høyre hadde blitt for opptatt av «pride, eid og havvind.» Men Svenneby mener ikke at det han sier er et forsøk på å distansere Høyre fra det.
– Dette er et forsøk på å gjøre hva som er rett:
Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) uttaler at norske soldater flyttes som følge av den spente situasjonen.
– Norge har om lag 60 soldater, som løser flere ulike oppdrag, i regionen, uttaler Sandvik til Altinget.
FD går imidlertid ikke ut med detaljer om hvor soldatene blir flyttet.
Det blir også interessant å se hvordan Norge og andre allierte vil håndtere et eventuelt angrep. Norge fastslo at både Iran- og Venezuela-angrepet virket å stride med folkeretten.
Et mer omfattende angrep vil være mer risikabelt, og vil medføre større risiko for negative konsekvenser, all den tid det er krevende å drive med krigføring.
Fjorårets bombeangrep mot Iran og angrepet mot Venezuela var begrenset. Denne gangen kan det imidlertid se ut som at det planlegges for et mer omfattende angrep, med tanke på styrkeoppbyggingen.
Det virker som at tolvdagerskrigen var et vendepunkt for Donald Trump. Tidligere har han vært svært kritisk til det han har kalt «forever wars», mens nå virker det som at Trump opplever enkelte angrep som gunstige for ham.
Styrkeoppbyggingen i Midtøsten og evakuering av allierte soldater er tydelige tegn på at USA snart kan komme til å angripe Iran.
Torsdag besøkte EUs rådspresident, António Costa, Norge. Her understreket han viktigheten av å få unna medlemskapsprosessen for Ukraina før en fredsavtale med Russland ferdigstilles.
Det kan skje i 2027, 2026 eller seinere, sa han.
Nå har debatten om kjernefysisk avskrekking kommet til Europa igjen. Inntil videre virker Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Sverige å være mest involvert.
– Nå har vi kommet dit at vi snakker om ting som jeg ikke kan huske at vi har snakket om siden den kalde krigens dager, sier Eide.
Utenriksminister Espen Barth Eide tar med seg en sentral ting hjem fra München: Man får ikke alt godt i pakker lenger. Nå er det ting som Norge er mer enige med USA om, også er det ting som Norge er mer enige med Kina om.
På den andre siden mener Wang Yi at en slik fredsavtale må ta hensyn til «rotårsakene» for krigen, som er et russisk talepunkt. Kina har også et problematisk forhold til menneskerettigheter og demokratiske verdier.
Derfor var det nok en lettelse for mange europeere å høre talen til Kinas utenriksminister, Wang Yi. Han mener at de største landene må stå opp for den regelbaserte verdensorden, samt at Europa må få en plass ved bordet når en eventuell fredsavtale mellom Ukraina og Russland skal framforhandles.
Det har vært en hektisk helg i München. Jeg vurderer at Marco Rubios tale må forstås som et ytterligere brudd med Europa. Ja, han sier at USA og Europa hører sammen. Men samtidig er det klinkende klart at videre samarbeid vil skje på USAs betingelser, «my way or the highway».
Norge sier veldig klart til Kina at det er uaktuelt å gå videre med en frihandelsavtale så lenge de støtter Russland så mye i krigen mot Ukraina.
Dette må samtidig tolkes som et signal om at dersom Kina justerer Ukraina-politikken sin litt, så kan frihandelsavtalen komme på bordet igjen.
Mye handlet om Marco Rubio i München i dag. Først talte han til sikkerhetskonferansen, deretter møtte han statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
I møtet skal Støre ha sagt til Rubio at saker som Grønland-situasjonen tærer på tilliten.
Erna Solberg holdt ingen munter siste tale som Høyre-leder. Tvert imot, kan man si. Et hovedbudskap var samarbeid og Europa. Likevel vil ikke Solberg slå fast at talen var hennes måte å si at tiden nå er inne for EU-kampen.
Min rapport fra første dag på landsmøtet kan du lese her:
Haha, nei, noen i regjeringsapparatet mener at EU-debatt er farlig, faktisk
Forresten, nå mener Støre at det bør komme en atomvåpendebatt i Europa.
– Jeg tror at det både bør og vil komme en debatt blant europeere om Europas evne til atomvåpenavskrekking, men den må være europeisk innenfor rammen av Nato.
Nå som det diskuteres hva som skal ut av langtidsplanen for forsvarssektoren, har fregatter blitt et tema.
Stortinget har vedtatt at Norge skal kjøpe minst fem nye fregatter, mens avtalen med Storbritannia slår fast at Norge skal kjøpe inntil seks.
Dermed kan man faktisk kjøpe mindre enn fem.
