Rubio: Dere er dumme, dere bryr dere om rettsstat og klima og humanitære hensyn og slikt. Skikkelig teit og femi. Meeeeeeen jeg kan likevel nedlate meg til å være vennen deres om dere bare aksepterer at dere er skikkelig svake tapere. Jeg vil jo at dere skal overleve!
Europa: TAKK!! <3 Yeaaahhhh!!1
«Ja, Darth Vader, jess! Vi er med! Applaus!»
Når Rubio sier «sterkt Europa» mener han et *hvitt* Europa styrt av ytre høyre-demagoger som utviser samme underdanighet i møte med demokratiets bødler som han selv gjør. Han ber Europa underkaste seg, slik han selv gjorde.
Jeg tenkte at nå, *nå* må europeiske ledere ha lært at smisk og håp-på-det-beste-strategien er dødfødt i møte med et USA som nører opp Great Replacement-konspi om Europa og demonterer demokratiet i eget land. Men neida. Stående applaus, bare fordi Rubio ikke er like vulgær som Vance. Erremulig.
Og det må man jo gjerne mene, og jeg er heller ingen kongehusekspert, men jeg har en vag erindring av at kronprinsparet, for 10-15 år siden, var i nokså full sving med å forsøke å gjøre rollen sin mer spennende gjennom ulike former for moderne royal aktivisme.
Jeg leser aviser. Og merker meg at flere skribenter - Aslak Nore i VG, Lars West Johnsen i Dagsavisen, kanskje flere også - mener at det som mer enn noe annet drev Mette Marit til sexslaveøya, var vaskekte ennui. Som er en kontinental form for kjedsomhet. At kronprinsessen er, vel, hun her:
Kjernen i Epstein-saken er overgrepene. Husk det nå når blikket vender hjem, til alt fra «dårlig dømmekraft» til korrupsjon. Epstein trengte legitimitet utenfra for å skape falsk trygghet for ofrene. Å gi ham det var å bidra til det samme systemet og mønsteret som gjorde overgrepene mulig.
Dette er ett hundre prosent aldeles uhørt, og politiet må beklage til både Seher Aydar og til Stortinget.
og jeg synes det er helt OK å si at en situasjon er uavklart. Ting utvikler seg kjempefort, videoer legges ut fortløpende og JEG VIL AT DE TAR TID TIL Å GÅ GJENNOM. Men så. Så vil jeg at journalister kan fortelle meg hva vi vet, hva vi ikke vet, hvilken versjon som ikke kan stemme, hvorfor. (2/3)
De greiene her. DET GÅR IKKE.
Noe jeg hadde på blokka men ikke rakk i blindsone-debatten i går er den _ekstremt_ konfliktskye dekninga av ICE-drap mm i USA nå: "Polarisering". "Flere ulike tolkninger". "Noen hevder". Jeg er ikke blant de som synes at mediene skal være raske på avtrekkeren, (1/3)
En omarbeidet og utvidet utgave av helgens rant: Vekk med falsk likevekt! Løgnenes funksjon i Magas maktutøvelse er helt avgjørende kontekst for å forstå enkelthendelsene. Det må norske medier tørre å slå fast selv, hver eneste gang, uten å gjemme seg bak forbehold og sitater fra andre parter.
Å, takk for info! Det hadde jeg ikke fått med meg. Vil heretter gjøres.
The term “law enforcement” should not be used by media, except perhaps in quotations. It has sadly become an Orwellian term that is used to magically sanctify violence. Language matters. Be specific. Describe individuals with names and ranks. Say exactly what they did. Don’t repeat fascist hocum.
Erfaringene til nå – linjene en kan trekke fra løgnene om valget og til 6. januar, eller fra Elon Musks «håndbevegelse» til ren hvit makt-propaganda, eller fra 6. januar til de føderale styrkenes pøbelvelde – forteller oss at også mange av *disse* løgnene peker mot nye overtredelser og overgrep.
Vi kan trekke linjer med det verktøyet. Slik Trumps løgner hele veien har pekt strakt i retning av den typen vold som føderalstaten påviselig utøver i Minneapolis nå, peker løgnene hans om alt fra innvandrere til somaliere, Europa, Grønland og norske veteraner, også i en retning.
Når folk drar fram telefonene på gata i Minneapolis for å dokumentere overgrepene venner såvel som fremmede utsettes for, er det ikke bare for å dokumentere et overgrep der og da, men for å gjøre det mulig for alle som *ikke* er der å snakke sant. De gir alle oss andre et verktøy.
Og selv om det ikke er så lystelig, er det rimelig naivt å tro at det ikke kan bli enda verre. For året som har gått siden «håndbevegelsen» har vist oss hver dag, at det kan det. Og at det å til stadighet se glasset som halvfullt, gjør at en gang på gang havner på etterskudd i se hva som er sant.
Men dersom en greier å være ærlig med seg selv om hva ens egne øyne forteller en, har jo signalene vært der i lang, lang tid. At det kunne ende slik i USA, at myndighetene dreper sine egne innbyggere i fullt dagslys, og deretter demonstrerer egen makt og usårbarhet ved å lyve om det etterpå.
Eller å bli sjokkert over hvor «amatørmessig» Elon Musks DOGE-slakt av det amerikanske statsapparatet var, uten å skjønne at kaoset var hele poenget. Eller å tro at USAs myndigheter ikke egentlig mener det, når de erklærer åpen innblanding i europeisk politikk for å hindre «sivilisatorisk kollaps».
Og da kommer vi tilbake til fjorårets lille krangel i den norske andedammen om Musks «håndbevegelse». Dersom en antar at Donald Trump og hans håndlangere operer med de samme rammene for politikk som oss selv, er det lett å la tvilen komme Musk til gode. Eller å bli overrasket over Trumps kuppforsøk.
Men for det tredje har de nok også enda en hensikt: De skaper et skjebnefellesskap blant de som er med på løgnen. Det blir vanskeligere å bryte ut for hver gang noen blir drept av myndighetenes voldsmonopol og deretter svertet av politikere, og for hver gang Trump sprer åpenlys rasisme og konspi.
Disse løgnene har ikke til hensikt å overbevise noen. De er en maktdemonstrasjon: De forteller folket hva de risikerer dersom de demonstrerer mot føderale bøllers fremferd i lokalmiljøet; de forteller føderale bøller at dette er akseptabelt; de forteller alle at sannhet er underordnet makt.
Og nå ser vi hvordan løgnene inngår som egen bestanddel i den volden USAs egne innbyggere utsettes for. Allerede lyver de amerikanske myndighetene om drapet på Alex Jeffrey Pretti i Minneapolis. De løy om Renée Good, og.
Det viktige er at løgnene nå inngår i hvordan MAGA-bevegelsen som system (og nå, det amerikanske føderale statsapparatet) utøver, konsoliderer og fordeler makt. Løgnene om valget i 2020 gjorde kuppforsøket 6. januar 2021 mulig. Løgnene i ettertid gjorde benådningen av kuppmakerne mulig.
Det samme kan sies om Trumps løgner. Hvorvidt han der og da lyver som følge av en eller annen personlighetsforstyrrelse eller som følge av en nøye uttenkt plan er – akkurat som hvorvidt han personlig er en overbevist fascist eller ei – egentlig ikke så viktig.
Men dersom en i ettertid leser russisk politikk ut fra det regimet det vitterlig var, og ikke minst leser Putins årevis med løgner om Ukraina som nettopp et forvarsel om hensikter, er det ikke uforståelig mer, men noe vi alle kan rive oss i håret over å ikke ha skjønt bedre og tidligere.
For det andre: Dersom en kjenner igjen fascisme for det den er, kan en også bedre forsøke å forstå atferd som ellers kan fremstå helt irrasjonell. For eksempel: Dersom en legger eget verdenssyn og logikk per januar 2022 til grunn, kunne Russlands overfall mot Ukraina være helt uforståelig.
Som Masha Gessen har skrevet og snakket mye om, er ikke formålet med løgnene nødvendigvis å få folk til å tro på det som blir sagt. Det er vel så mye en maktdemonstrasjon. MAGA lyver fordi de kan, og ved å lyve uten at det får konsekvenser viser de hvem som har makten.
